Fra grønn energi til smart infrastruktur

Derfor blir strømnettet neste strategiske slagmark

Europa bygger ut vind- og solkraft i rekordtempo. Samtidig legger nye, energikrevende forbrukere allerede betydelig press på strømnettet. Resultatet er at en stadig større andel av den grønne energien ikke kan utnyttes fullt ut, dersom vi ikke både bygger ut og optimaliserer eksisterende nett gjennom smartere løsninger.

Den grønne omstillingen akselererer over hele Europa. Siemens og andre europeiske aktører peker på et mål om minst 35 prosent elektrifisering innen 2030 for å kunne innfri REPowerEU‑ambisjonene. Et slikt nivå vil stille langt høyere krav til både transmisjons‑ og distribusjonsnettet enn det vi ser i dag. Samtidig innebærer planene om massiv utbygging av havvind, økt elektrifisering av transport og industri samt rask vekst i energikrevende datasentre at kraftsystemet er på vei inn i en ny fase.

Allerede nå ser vi konturene av en sentral utfordring: En økende andel fornybar kraft må nedreguleres fordi strømnettet ikke har tilstrekkelig kapasitet. Beregninger basert på data fra Energinet viser at 18 prosent av havvindproduksjonen gikk tapt i sommerhalvåret 2025, rett og slett fordi nettet ikke kunne ta imot energien.

– Utbyggingen av fornybar energi har hatt stort fokus i mange år, og det har vært helt nødvendig, sier Andreea Balasiu, direktør for Electrification & Automation i Siemens Danmark. – Men uten en tilsvarende oppgradering og modernisering av nettinfrastrukturen risikerer vi at utviklingen bremses.

Ifølge Balasiu er presset på strømnettet allerede tydelig flere steder i Europa, der kapasiteten ikke klarer å holde tritt med den raske økningen i etterspørselen, drevet frem av nye typer forbruk.

– Vi ser en markant økning i henvendelser fra datasentre. Mange ønsker tilknytning direkte til høyspentnettet, og effektbehovet måles i megawatt. Det endrer spillereglene fundamentalt, sier hun.

Andreea Balasiu, direktør for Electrification & Automation i Siemens Danmark Foto: Siemens

Grid First – nettinfrastrukturen må prioriteres

Den første fasen av den grønne omstillingen handlet i stor grad om å øke produksjonen av fornybar energi. Nå peker utviklingen mot et strategisk skifte: Skal ambisjonene realiseres, må nettinfrastrukturen komme først.

Siemens arbeider ut fra prinsippet «Grid First» – der strømnettet prioriteres som en grunnleggende forutsetning for videre elektrifisering.

– Nettet – energisystemets transportårer, både i transmisjons‑ og distribusjonsnettet – må være på plass først. Uten dette får vi ikke full effekt av investeringene i vind‑ og solkraft, sier Balasiu.

Samtidig etterlyser hun et tydeligere og mer ambisiøst strategisk rammeverk for elektrifisering, både på europeisk og nasjonalt nivå.

– Vi mangler klare mål som favner hele verdikjeden. Det handler ikke bare om å snakke om nye gigawatt med fornybar produksjon, men også om hvordan strømnettet faktisk bygges ut, driftes og utnyttes, sier hun.

Forbrukerne blir en nødvendig del av løsningen

Utbygging av strømnettet er en forutsetning for den grønne omstillingen. Samtidig understreker Siemens at dette ikke er et enten‑eller. Parallelt med fysiske nettinvesteringer har det eksisterende nettet et betydelig, og ofte underutnyttet, potensial som kan frigjøres gjennom digitalisering og smartere drift.

Med andre ord: Vi må både bygge mer og bruke nettet bedre.

Ved hjelp av data, kunstig intelligens og digitale tvillinger kan strømnettet i større grad driftes nær kapasitetsgrensene – uten nødvendigvis å kreve omfattende investeringer i nye kabler og anlegg. Dette gir bedre systemoversikt og gjør det mulig å simulere, forutse og håndtere belastning i sanntid.

Dette er allerede tatt i bruk i praksis. I Finland benytter Fingrid digitale tvillinger til å teste dynamiske driftsscenarier og identifisere potensielle flaskehalser tidlig. I Norge har Elvia tatt i bruk datadrevne algoritmer for å optimalisere utnyttelsen av eksisterende nettkapasitet.

– Skal de gode intensjonene få reell effekt, må vi både bygge ut og modernisere samtidig. Digitale løsninger gir oss langt bedre innsikt i strømnettet og gjør det mulig å bruke infrastrukturen mer effektivt, forklarer Balasiu.

Hun peker samtidig på at fremtidens kraftsystem i økende grad vil være avhengig av fleksibilitet i etterspørselen. Nye aktører – som datasentre, industribedrifter og energilagringsløsninger – kan i langt større grad bidra aktivt i balanseringen av kraftsystemet.

– Dersom vi begynner å se forbrukerne som fleksible ressurser, og ikke bare som belastning, åpner det seg helt nye muligheter. De kan bidra til å avlaste strømnettet og sikre mer stabil drift, sier hun.

Dette skjer blant annet gjennom bruk av batterier og intelligent, dynamisk styring, der strømforbruk flyttes i tid. Resultatet er et energisystem som ikke bare blir større, men også smartere og mer tilpasningsdyktig.

Vi har byggesteinene – men må samordne innsatsen

For Siemens er konklusjonen tydelig: Skal Europa lykkes med sine grønne ambisjoner, kreves et helhetlig blikk på hele energisystemet. Det handler ikke bare om å produsere mer fornybar kraft, men om å sikre at energien kan transporteres, brukes og integreres effektivt på tvers av sektorer.

– Vi har byggesteinene. Teknologien er tilgjengelig, og utgangspunktet er godt – også i Norden. Nå må investeringer, reguleringer og teknologi trekke i samme retning, sier Balasiu.

Ifølge henne stopper ikke perspektivet ved klima og utslippskutt. Et robust og intelligent strømnett er også avgjørende for Europas konkurransekraft, forsyningssikkerhet og evne til å tiltrekke seg nye investeringer.

Dermed blir strømnettet ikke bare en teknisk nødvendighet, men en strategisk forutsetning for fremtidens samfunn og næringsliv.